Transport av hydrogen langs landeveien medfører høye kostnader i krone og øre og store kostnader for miljøet.
I et tynt befolket land som Norge bør vi satse på flere små lokale produksjonsanlegg av hydrogen basert på elektrolyse av vann. Transportkostnadene er betydelige og vil høyst sannsynlig føre til krav om transportstøtte dersom vi baserer oppbygging av fremtidig infrastrukturen på modeller fra tett befolkede land og store anlegg.
«Vi kan for eksempel sammenligne oss med Danmark som har omtrent like mange innbyggere som Norge. Danskene har mindre enn 40 fergefrie mil mellom sitt nordligste og sørligste punkt, og 30 mil mellom det østligste og vestligste. I Norge er avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp 168 mil i luftlinje.» Stein B. Jensen. Artikkelen er publisert i DN.
Fra ett sentralt forsyningspunkt på Jylland kan danskene glatt nå enhver avkrok i landet med bil på få timer. I Norge må vi tenke annerledes og satse på småskala produksjonssteder i nærheten av forbruket.
Transport av hydrogen er kostbart. GreenH as har beregnet hva det koster å transportere hydrogen langs landeveien. Fraktkostnaden vil utgjøre 60 øre per kWh eller 20 kroner per kilo hydrogen dersom det fraktes 50 mil i gassform. Transportkostnaden for en makslast med flytende hydrogen vil komme på rundt 11 kroner per kilo.
Ved produksjon av grønt hydrogen direkte gjennom elektrolyse av vann i stedet for av gass, blir valg av produksjonssted friere. Da kan produksjonen legges til knutepunkt tett opp til de største brukerne av det grønne hydrogenet. Hydrogenproduksjon og bunkringsanlegg kan for eksempel plasseres ved kaien og nødvendig energi transporteres i elektriske kabler frem til anlegget.
Hydrogenet er lett. Det er innpakningen som er tung. Internasjonalt har transport og distribusjon av store volumer hydrogen til industrielt bruk skjedd gjennom rørledninger fra produsentstedet. Globalt er det mer enn 4000 km med hydrogenrørledninger, men i Norge har vi få slike muligheter.
Ved mindre volum transporteres hydrogen på landeveiene. Hydrogenet i gassform blir fraktet i høytrykkstanker og flytende hydrogen i kryogene tanker der temperaturen må holdes lavere enn minus 253 oC.
Hydrogentransport er i stor grad en frakt av stål. Ifølge «Hydrogen Europe» er det største tankvolumet for transport av trykksatt hydrogen 26 m 3 (500 bar). Denne tanken kan inneholde rundt 1100 kg hydrogen i gassform. Den tomme tanken veier da over 20 tonn eller cirka 20 ganger vekten av hydrogenet i tanken.
For flytende hydrogen kan man med en tank på 50 m 3, transportere opp til 3500 kg. Den tomme «termosflasken» og rammen vil veie om lag 35 tonn. Så vi snakker om en doning på veien med samlet vekt på over 40 tonn.
Det kreves en betydelig mengde energi for å trekke 40 tonn på kanskje dårlige veier. Transport av hydrogen langs landeveien medfører derfor høye kostnader i krone og øre og store kostnader for miljøet i form av utslipp av klimagasser fra transporten.
Vi er best tjent med desentraliserte produksjonsløsninger nær de største pionerbrukerne når vi skal etablere en innenlands infrastruktur for distribusjon av grønt hydrogen. Dette vil gi lavere kostnader, raskere etablering, og mindre miljøbelastninger. Eller sagt på en annen måte; bra for forbruker, bra for Norge, og bra for miljøet.For ordens skyld: GreenH as utvikler infrastruktur og produksjonsanlegg for «grønt» hydrogen.(Vilkår)