GreenH har mottatt 5.9 millioner NOK i støtte fra Pilot-E programmet for Bodø hydrogenknutepunkt. Prosjektet vil utvikle hydrogenknutepunkter der lokalisering i nærhet til forbruk vil gi reduserte kostander, høyere energieffektivitet, og en raskere utprøving og utrulling av hydrogen i Norge. «Vi gleder oss til å jobbe sammen med våre samarbeidspartnere og gjøre Bodø til et hydrogenknutepunkt», sier Morten Solberg Watle, daglig leder i GreenH som leder prosjektet. SINTEF og Norconsult vil stå for forskning og utvikling på prosjektet.
Støtten gis gjennom Pilot-E, som er en felles samordnet finansiering i regi av Enova, Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
Bodø kan bli Nord Norges hydrogenhovedstad.
Bodø er et strategisk knutepunkt i Salten-regionen. Mangfoldet av forbruk gjør byen til et naturlig senter for produksjon av hydrogen. Bodø har ferjer og rederier, store landtransportaktører med regionale lagre, Nordlands mest sentrale flyplass, endestasjonen på Nordlandsbanen, en ny bydel med krav til mer effektive miljøløsninger, prosessindustri med behov for nye energiløsninger og en oppdrettsnæring med en stigende etterspørsel etter oksygen som er et restprodukt fra hydrogenproduksjon. Ved å samle behovet til flere forbrukere av hydrogen i ett punkt, skapes synergier og forretningsmuligheter som vanskelig kan oppnås andre steder.
«Det er unikt i regionen å ha så mange ulike forbrukere samlet på et sted. Flere typer forbruk samlet i umiddelbar nærhet av produksjonen er best for brukerne, best for miljøet og best for regionen», sier Morten Solberg Watle, daglig leder av Green H. Han mener at Bodø nå har en historisk mulighet til å plassere seg sentralt på hydrogenkartet.
Til Lands – Vegtransport, smart by og fjernvarme
Innen 2025 – 2030 regner man med at hydrogen som drivstoff vil være konkurransedyktig for tungtransport over lengre avstander. Da passer det bra at en rekke tunge transportaktører har regionale lagre i Bodø.
Flyttingen av flyplassen frigjør bynære områder som skal utvikles til en grønn, smart by. Her planlegges det å etablere en kostnadseffektiv grønn infrastruktur, og da er det unikt å ha hydrogen tilgjengelig i nærområdet.
Et hydrogenanlegg på Langstranda i Bodø vil ligge kun noen hundre meter fra kommunens fjernvarmenett slik at restvarmen fra hydrogenproduksjonen kan utnyttes. Et hydrogenanlegg utformet for å avgi overskuddsvarmen til nær- eller fjernvarmenettet vil være gunstig for å redusere de totale energikostnadene.
-«Hydrogenanlegget vil produsere overskuddsvarme som kan benyttes som fjernvarme. Denne kan utnyttes direkte eller etter oppgradering til lavtemperatur varmebehov., eksempelvis bygningsoppvarming.» sier Stian Erichsen som er Vice President Business Development i Norconsult. I tillegg ser vi også på å utnytte oksygenet som er et biprodukt fra elektrolyseproduksjonen.
Til vanns – Ferger og maritim transport
Bodø har flere tunge aktører innen maritim næring. Hurtigruten har et lengre stopp i Bodø, og vi har forbindelsene over Vestfjorden som har sitt naturlige utgangspunkt i Bodø.
Fra og med 2025 vil ferjesambandet over Vestfjorden gå på hydrogen. Dette vil gi en skalert produksjon med lavere priser som vil fremskynde bruken av hydrogen blant de andre forbrukerne i Bodø.
Teknologien er kommet så langt at hydrogen blir en viktig del av overgangen til nullutslipp innenfor maritim sektor. «Vi er involvert i flere prosjekter som omhandler transport langs norskekysten, også i Bodø», forteller Watle.
Og i lufta med – Flyplass
Bodø er Nordlands mest sentrale flyplass. Lufthavnen er – og vil bli – et viktig forbindelsesledd mellom stamrutene og kortbanenettet. I fremtiden ser man for seg at deler av flyflåten vil benytte hydrogen som drivstoff. Også dette gir Bodø spesielle muligheter med hydrogenproduksjon mindre enn 1000 meter fra flyplassen.
Petter Nekså hos SINTEF tror at Bodø egner seg veldig godt for pilotering av infrastruktur for trykksatt og flytende hydrogen og at de kan bli av de første i verden for nye løsninger gitt det fordelaktige samspillet mellom flyplass, andre forbrukere og produksjon på Langstranda. «Vi mener det er flere synergier forbundet med å produsere hydrogenet i nærheten av flyplassen både med tanke på utnyttelse av gass som fordamper og restkulde. Det er ikke mange flyplasser som kan skilte med transportfri hydrogenproduksjon som allerede er etablert rett ved siden av» sier han.
Miljøgevinster ved lokal produksjon i Bodø
Bodø som knutepunkt vil bety at hydrogenet produseres i umiddelbar nærhet til forbrukerne. Slik unngås en lite bærekraftig og fordyrende transport som i seg selv ville bety CO2 utslipp.
Ved å etablere anlegget på et bynært og etablert industriområde vil dette heller ikke innebære inngrep i naturen.
«Ved å eliminere transportbehovet og utnytte residualproduktene varme og oksygen fullt ut, vil løsningen vår være uslåelig på kostnad, miljøgevinst og energieffektivitet» sier Watle.
At behovet for hydrogen er så omfattende i Bodø, gir byen muligheter som få andre steder har. Med hydrogenferjer over Vestfjorden kan omstillingen til hydrogen innen landtransport komme tidligere enn ellers antatt, tror Watle.