Hva er hydrogen?
Hydrogen, det mest forekommende elementet i universet, er fundamentet for skapelsen av tyngre elementer. Over 90 % av alle atomer og tre firedeler av universets masse består av hydrogen.
I konteksten av energiproduksjon fungerer hydrogen som en energibærer, en kanal som lagrer og transporterer energi fra en kilde til et bestemt bruksområde. Selv om overføringen av energi gjennom bærere som hydrogen innebærer noe tap, ofte i form av lavere energiformer som varme, er de uunnværlige for effektiv og praktisk energianvendelse.
Energikilder som sol og vind er ikke direkte lagringsbare eller kontrollerbare i sin rå form, men ved å omdanne dem til elektrisitet, kan vi lagre og distribuere energien gjennom kabler, batterier eller i form av hydrogen. Selv om batterier og hydrogen medfører et visst energitap i prosessen, muliggjør de overføring og bruk av energi på tvers av ulike bruksområder.
Hydrogengass lagrer energi i de delte elektronene i hydrogenatomene. Denne energien kan utnyttes gjennom prosesser som elektrolyse, der elektrisitet brukes til å splitte vannmolekyler i hydrogengass og oksygengass, eller gjennom damp-metan-reformering, hvor metangass og vannmolekyler spaltes ved høy temperatur. Når disse prosessene drives av fornybar energi, blir det produserte hydrogenet et miljøvennlig alternativ.
Fakta om hydrogen
- Hydrogen er det mest forekommende elementet i universet – over 90 % av alle atomer og tre firedeler av universets masse består av hydrogen
- Den globale etterspørselen etter hydrogen er spådd å mer enn dobles innen 2030, med betydelig økning fra kraft-, industri- og transportsektorene.
- Med en molar masse på bare 1,00794 g/mol, er hydrogen det letteste grunnstoffet.
- Hydrogen avgir ingen drivhusgasser – kun vanndamp.
Forskjellige typer hydrogen
Hydrogen kan spille en viktig rolle i overgangen til en mer bærekraftig energifremtid. Det er en ren energibærer som kan bidra til å redusere klimagassutslippene, spesielt innen transport og industri. Men ikke alt hydrogen er like miljøvennlig. Hvordan hydrogenet produseres, bestemmer hvor grønt det egentlig er.
Vi skiller ofte mellom grått, blått og grønt hydrogen basert på produksjonsmetode og tilhørende utslipp.
Grått hydrogen
Hydrogen produsert fra fossile kilder. Dette kan for eksempel være gassreformasjon av naturgass eller gassifisering av brensel. Gassreformasjon har en negativ miljøeffekt i selve reformasjonen (ca 7 kg CO2e pr kg H₂ produsert¹ og et totalkarbonfotavtrykk på 10-14 kg CO₂e pr kg H₂.²
Blått hydrogen
Hydrogen produsert fra fossile kilder, men utslippet av Co₂e reduseres gjennom CO₂ fangst og lagring (CCS). Ved CCS kan utslippet av CO₂e fra gassreformasjon og gassifisering reduseres med 50-95%.
Grønt hydrogen
Hydrogenproduksjon basert på fornybare kilder. Dette kan for eksempel være hydrogen produsert ved elektrolyse med kraft fra sol, vind eller vann som innsatsfaktor. Totalt karbonfotavtrykk vil være mindre enn 1 kg pr kg H₂.³